KIRBY ANN SINGSON | LIVET MED "THE SINGSONS"

Jeg har greid å holde deg i live...

  • 14.10.2016 - 08:03


En måned har gått siden du har kommet til verden. Og jeg må innrømme at jeg tenker for meg selv; herregud jeg greide det.

Jeg har greid å holde den lille jenta mi i live i en måned, og for en bragd føler jeg. Det å ha ansvaret for et helt liv er ikke bare bare. Og jeg må ærlig innrømme at noen kunne ha advart meg om hvor mye man bekymrer seg.

Men her er du... En måned senere. Blid, mye større og fornøyd. Men i det lange løp er vel en måned strengt talt ikke så mye. Så veien er fortsatt lang jenta mi...

Jeg husker ikke et liv uten deg

  • 03.10.2016 - 08:46




Søvnløse netter, konstante bekymringer, mating og bleieskift.. At dette var min fremtid som mamma var jeg klar over. Men hvor naturlig jeg skulle gli inn i min nye rolle hadde jeg aldri i min villeste fantasi sett for meg.

"Herregud Kirby, du er MAMMA!" buset store søs ut mens jeg matet deg. Og da slo lysbryteren seg virkelig på. Herregud, Jeg er faktisk mamma.

Men det var ikke som om det plutselig gikk opp for meg at jeg har fått en helt ny rolle, det var heller at jeg faktisk ikke husker en tid hvor jeg ikke var det. Mammaen til Seraphina. Tre uker har gått siden jeg holdt deg i armene for første gang. Tre uker. Men allikevel føles det som om du har vært livet mitt hele veien. 

Jeg husker faktisk ikke en tid hvor du ikke var i bildet. En tid hvor det var noe annet enn søvnløse netter, konstante bekymringer, mating og bleieskift. For ikke å nevne, uendelig kjærlighet. Det at hver eneste dag jeg våkner opp, og det første jeg ser er ansiktet ditt -har blitt og er min hverdag- faller så naturlig. 

Og det er akkurat slik jeg vil ha det.

Så gi meg litt tid jenta mi, så skal jeg snart få satt meg ned og skrive historien om Seraphina og mamma - med et hint av pappa, selvfølgelig. 
 

Et nytt kapittel har startet

  • 02.10.2016 - 09:04




Over lengre tid har jeg alltid sagt at jeg vil begynne å skrive igjen. Men unnskyldningene tok alltid overhånd. Jeg har ikke tid, jeg vet ikke hva jeg skal skrive om, alt må være perfekt før det legges ut. Unnskyldninger på unnskyldninger. Men sannheten var vel alltid at jeg var redd. Frykten for å feile, og ikke greie å sette ord på det jeg følte tok vel fullstendig overhånd.

Men så kom du til.

At min lille datter skulle gi meg styrken til å sette ut i den store vide verden av ord igjen, hadde jeg aldri trodd. Men her er jeg. Og denne gangen er jeg klar til å gi alt. Ufullstendige innlegg, innlegg som ikke gir mening, og bare et spinn av følelser skal legges ut. Nå er det tid for å starte å skrive igjen. Og denne gangen er mamma (herregud, jeg er mamma!) klar til å bruke ordene sine igjen.

Takket være deg, Seraphina.

 

Kirby Ann Basken

A retired beauty queen - A model - A TV-host - ... but first and foremost a writer and mother of Seraphina.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no